Næringsstoffer

Makronæring

Makronæring er navnet på plantenæringen som plantene tar opp mest av, og denne er avgjørende for at plantene skal utvikle seg normalt. I tillegg er det av stor betydning at næringsstoffene står i riktig forhold til hverandre.

Nitrogen (N) gir størrelse og grønnfarge til plantene, og er næringsstoffet plantene trenger mest av. Dette er næringsstoffet med størst betydning for bladveksten, og det er viktig at det er til stede i vekstfasen, som oftest er om våren og forsommeren. Overskudd av nitrogen i jorden gir kraftig vekst til grener og blader, sammen med en mørkegrønn farge. Planten blir frodig, men på bekostning av blomster og frukter. Plantens celler blir fylte med væske, og man sier at planten er ”løs i veksten”. Dette gjør den sensitiv for kulde og andre stressfaktorer. Flerårige planter skal derfor ikke gjødsles med nitrogen om sensommeren og høsten. Mangel gir lysegrønne og svake planter.

Fosfor (P) er viktig for at solenergien skal omdannes til energirikt sukker gjennom fotosyntesen. Planter trenger fosfor for å blomstre, og for at fruktavlingen skal modne. Tegn på fosformangel hos planter er avtakende vekst, svak forgrening og beskjeden rotdannelse, samt at gamle blader blir blårøde og at avlingen modner langsomt.

Kalium (K) får planter til å danne blomster og frukter. Kalium gjør at plantene kan styre vannfordampningen og hjelper dem å motstå stressfaktorer som tørke, sykdommer og vinterkulde. Kalium er gunstig for plantenes avmodning om høsten. Kaliummangel gjør at planter skrumper inn og får gule blader, som med tiden kan bli brune i kantene.

Kalsium (Ca) Planter bruker kalsium som byggematerialer for celleveggene. Kalsium har også positiv effekt på røttenes vekst. Planter trenger relativt lite kalsium, men det er vanlig å tilføre jorden rikelig med kalsium i form av kalk. Dette er for å gi jorden en høyere pH-verdi, hvilket påvirker plantenes evne til å tilegne seg andre næringsstoffer. Kalk gir også leirjord en bedre struktur. Selv surjordsplanter trenger plantenæringsstoffet kalsium, men disse er ikke tilpasset høyere pH-verdier.

Svovel (S) bidrar til dannelsen av eggehvitestoffer og påvirker planters aroma spesielt, særlig løk- og kålplanter. Mangel, som er svært uvanlig, resulterer i at bladene gulner. Dette synes først på unge blader. Svovelforbindelser kan forsure jorden og føre til lav pH-verdi, som i sin tur kan gi planten problemer med opptak av mikronæring.

Magnesium (Mg) er et byggemateriale for klorofyllet i plantene. Mangel på magnesium gir seg utslag i flerfargede gamle blader, hvilket skyldes gulning mellom bladnervene.

Mikronæring

Mikronæring er kun nødvendig i små mengder, men det er svært viktig at disse stoffene er tilgjengelige. Her spiller pH-verdien en stor rolle, ettersom flere mikronæringsstoffer bare er lett tilgjengelige innenfor et smalt pH-spekter.

Bor (B) forbedrer plantenes stoffskifte og opptak av næringsstoffer. Bor er nødvendig for blomstring og fruktdannelse. Bormangel synes godt på avlingen: gulrøtter blir deformerte, kålrøtter brune i midten og epler ujevne.

Kopper (Cu) Plantene trenger kopper for å danne blomster og frukter, og for å produsere klorofyll. Kopper gjør planter mer motstandsdyktige mot kulde og tørke.

Mangan (Mn) Ved hjelp av mangan kan plantene utnytte lysenergi mer effektivt. Manganmangel gjør at bladene gulner mellom bladnervene.

Molybden (Mo) Planter trenger molybden for å kunne bygge opp proteiner og binde nitrogen. Symptomene på molybdenmangel likner symptomene på nitrogenmangel.

Jern (Fe) deltar i enzymenes virksomhet og klorofylldannelsen. Jernmangel er sjelden, men når det skjer, synes det på at unge blader gulner mellom bladnervene.

Sink (Zn) er nødvendig for omsetningen av protein. Sinkmangel viser seg ved at plantenes blader får en lysere farge mellom bladnervene.